Hei Bloggen.
Nå er vi i Pajala. Det var en lang kjøretur fra Luleå, på en vintervei mellom snøtunge graner. Av og til møtte vi en annen bil.
Men ingen reinsdyr, heldigvis.
Hvis du synes det noe litt merkelig med denne mailen så er det ikke fordi du plutselig har blitt ordblind, eller fordi vi har konvertert til tornedals-finska, eller fordi... whatever. Det er fordi den er skrevet på norsk. Hvorfor?
Fordi det er jeg, Ida, som sitter på mitt hotellrom og skriver. Og jeg er fra Norge. Derfor. Men fordi jeg tror du som leser dette er en over gjennomsnittet intelligent person så tror jeg at det skal gå bra. Du kan også prøve å lese den høyt for vennene dine, hvis du er så heldig at du har venner, eller for deg selv.. jeg har i alle fall opplevd at mange svensker synes det er morsomt å snakke det de tror er norsk. Det kan jo muntre opp i vintermørket.
For meg er det ganske spesielt å komme til Pajala. For to år siden var jeg med i forestillingen "Populærmusikk fra Vittula" da den ble satt opp i Oslo. (Det er egentlig en bok som er skrevet av Mikael Niemi, som har blitt en film, og så teater - for den som ikke vet det.)
Så for to år siden sto jeg på scenen og påstod at jeg var herfra. Nå er jeg her på ordentlig.
Før vi spiste middag gikk jeg meg en tur i byen. I Pajala har de verdens største solur. Der kan man stille seg i midten og vinke til et webkamera som sitter i kommunehuset i 3. etasje, og som vises på www.pajala.se. Så det gjorde jeg. Etter først å ha sendt sms til en venn i Oslo. Jeg fikk "Hopp" tilbake. Så det gjorde jeg. Hoppet. Alene i vintermørket midt i Pajala. Etter det kjøpte jeg to Trisslotter som jeg snart skal skrape. Håper jeg vinner masse penger. Da skal jeg...
Det får jeg finne ut av hvis jeg vinner masse penger. Ha det bra!
Ida : )